Første "Ni Hao" fra Beijing

Som dere kanskje skjønner så er det ikke alltid slik at alt fungerer som man vil i Kina, en ting er nettet vi skulle få på rommet. Men endelig fikk vi opp nettet i dag!

Klisjeselfie fra Kina som bare må med!

Det har allerede gått nesten to uker. Det er nesten vanskelig å se tilbake på hvordan de første dagene var. MANGE INNTRYKK! Her blir man virkelig kastet ut i det meste fra første stund. Først og fremst var rommene på campus en gledelig overraskelse. Ikke at jeg hadde noen klar formening om hva jeg kunne vente meg, men når man blir glad for å se en normal do og et relativt nytt dusjkabinett sier vel det sitt. Vi bor i studenthybler på UIBE i Beijing (hvor også all undervisning forgår) med en relativt høy standard.

Jeg bor sammen men Marta, en utrolig hyggelig jente fra Brasil. Vi er de to eldste «damene» i gruppa så er nok derfor vi er plassert sammen. Gjennomsnittsalderen i gruppa ligger vel helt i starten av 20-årene, men jeg merker vel egentlig ikke noe særlig til det. Det er 19-åringer her som virker mer modne (eller mindre barnslige) enn meg så alder har virkelig liten betydning.






Paul og Michelle i dyp konsentrasjon under kalligrafikurset

De første dagene var det mye informasjon om prosessen fremover. Vi fikk lære litt om kinesisk skole og for å si det mildt ble jeg veldig glad for at vi ble informert om at det ikke forventes at vi skal undervise på sammen måte som kineserne. Jeg tror det kunne vlitt em veldig kjedelig praksis Har selv fått oppleve noe av den undervisningsformen gjennom mandarintimene med tonn av drilling og få eller ingen aktive oppgaver. Vi har en ufattelig søt lærer, men hjelpes så mange rare lyder, tegn og måter å bygge opp setninger på. Heldigvis er det noe logikk inni der så skal vel gå ann å få noe grep om det etter en stund. Vi har også fått være med på thai chi og kalligrafi-kurs, så vi får oppleve den kinesiske kulturen fra de fleste sider. Sightsing er det jo også en del av, både den forbudte by, sommerpalasset, Hoihou og 798 art district har fått ett besøk, men med så mange inntrykk på en uke er det umulig å gå inn i detaljene på alt.

Jeg og Ryan passer nesten perfekt inn i "dofigurene" i Bejings 798 art district.



Anton og Jason oversetter kinesiske fraser og ord.

I tillegg til alt dette er det undervisning. Å sitte ved skolebenken igjen er veldig rart for meg éter 4 år oppe ved kateteret. Vi startet hovedsakelig med timer om grunnleggende undervisingsprinsipper, noe som ble veldig elementært. Jeg ser jo fordelen av å bli påminnet en del av de prosessene jeg måtte gjennom for 8 år siden på høyskolen, men må innrømme at jeg innimellom her noe problemer med å holde fokus når man heller vil ut å utforske byen. Tror alle lærere kunne ha godt av å ta ett par skritt tilbake innimellom og få nye impulser. Samtidig er jeg veldig glad for at vi går mer inn på hvordan man skal lære bort engelsk, det er jo det jeg føler jeg må øve på.

Det sosiale tar og får mye fokus her og man danner fort små gjenger. Personlig snakker jeg med de aller fleste, men det er jo selfølgelig noen man tilbringer tid med enn andre. Heldigvis er de aller felste ganske åpne og sosiale så er ikke for urolig anngående hvem jeg havner sammen med når vi etterhvert skal ut på ulike skoler. Hvor vi havner får vi ikke vite før ett par dager før avreise. Det kan jo bli spennende å se om de ser meg som en barneskolelærer eller ikke :p

Michelle (Norge), Cole (USA), min romvenninne Marta (Brasil) og jeg
koser oss paa den lokale puben "Helens" som ligger like ved campus.

Birgitte (Norge), Paul (England) og Nesiri (Belgia) nyter den lokale
lusnjen som selvfçlgelig serveres paa roterende plater saa vi kan dele.

Thai Chi kurs

Gaby (England), Julia (Tyskland), meg, Oscar (Sverige)
og Steph (USA) utenfor porten til sommerpalasset



Som hvit turist blir man fort selv hovedattraksjonen paa stedet.
Disse barna ble halvveis tvunget til aa posere med meg og Cole :p

Paa vei inn i den forbudte by. Aa ta paa disse kulene paa doera gir visstnok lykke og hell.

Marta, Christpher og Michelle har delte foelelser om aa gaa inn i den forbudte by.

En drøy uke igjen

Så nærmer det seg med stormskritt da, denne turen jeg har planlagt i omtrent et halvt år nå. Egentlig startet jo planleggingen lenge før det. Allerede da jeg begynte på lærerhøyskolen i Oslo i 2005 var jeg klar på at jeg ville ha et praksisopphold i utlandet. 3. året var tiden for det og høsten 2007 planla jeg og to medstudenter praksisopphold i Pakistan. Politisk opprør og drapet på landets statsminister, Benazir Bhutto, satte dessverre en stopper for det.

Nå 6 år senere (fullført utdanning, halvt års reise i utlandet og 4 år i jobb) er jeg endelig klar for mitt utenlandske "praksisopphold". Målet er det samme som for 6 år siden; observere og erfare en annen skolekultur, finne nye løsninger jeg kan adoptere inn i min praksis i Norge og å lære kultur og språk i ett håp om kanskje å ha noe større grunnlag for å forstå vår egen skole og det norske samfunn bedre.

Samtidig skal jeg ha det driiitgøy!!!!