mandag 24. februar 2014

I love Chengdu!


Etter en noe fomlende start hvor jeg har vært usikker på skolen, byen og omgivelsene har jeg nå konkludert med at "Jeg elsker Changdu". Livet på skolen har begynt å gå seg til. Man blir kjent med skole og flere lærere. På bursdagen min spanderte de til og med kake, så det fleste unge engelsklærerne samlet oss på kontoret og koste oss.
Bursdagskake!!

Jeg har også blitt bedre kjent med byen. Denne helgen leide omtrent alle i TEFL-gjengen rom på to hostel i sentrum da en tidligere TEFL-deltager som fortsatt bor i byen inviterte til fest. Jeg og Paul valgte å slå det sammen med litt sightsing noe jeg er veldig glad for at vi gjorde.

Fredag morgen ble Cait, Aimee og jeg kjørt inn til sentrum for medisinsk undersøkelse, ettersom dette er påkrevd av skolen. Det var jo en opplevelse i seg selv det.Vi tok blodprøver, urinprøve, ultralyd, røntgen og fikk EKG sonder festet på hele kroppen. Etterpå fikk vi en kartong melk i belønning (var vel mest for å hindre at vi besvimte på vei ut ettersom vi ikke fikk lov til å spise noe før testene).

Nam, nam..en eller annen form for gressmelk?
Etter dette kjørte vi litt rundt i sentrum på jakt etter ulike nødvendigheter før sjåføren slapp meg av midt i sentrum på Tianfu Square helt alene. De andre jentene hadde ikke med seg overnatiingstøyet så de ville tilbake til skolen først. Dette var egentlig helt greit for meg. Jeg syns det er kjempegøy å utforske på egenhånd. Tianfu Square var imponerende med blandt annet en diger Mao-statue. Det som gjør plasen så spesiell er likevel den helhetlige tankegangen i alt. Vi oppdaget til og med på Google-maps at plassen har to store ying-yang som kun syns ovenifra.

Tianfu Square
Videre vandret jeg til Peoples park. Den bærer mye av det samme preget som andre parker i Asia med en blanding av flotte blomster, avslappende "cafeer" (tehus), innsjøer og områder for folk å utfolde seg på både i form av dans, sang, kunst og sport. Jeg likte vel best den avslappende stemingen og de utrolig hyggelige menneskene der. Man er virkelig aldri alene i Kina.

Inngangen til peoples park
Posserte på bilder for diverse kinesiske tursister, blandt annet denne damen og hele familien hennes.


Vårstemning
Tror hun fiksa "posen" litt bedre enn meg.














Jeg vandret resten av dagen og fant masse hyggelige steder og folk. Etterhvert begynte resten av gjengen å komme til sentrum så da trakk jeg mot hostellet. Det var superhyggelig å se folk igjen og det virker som at alle har det fint her. Hører dessverre andre deltagere som ikke har det like fint som oss...

Snublet over et Mahjong-spillested. De prøvde å lære meg spillet så godt de kunne...på kinesisk :p

Hostelliv. Johann bodde på samme rom som oss. Denne kinesiske gutten slo seg ned og skrev navnene våre på kinesisk.

Jeg og Paul var ganske fornuftlige og avsluttet kvelden litt "tidlig" (rundt 2). Vi skulle tidlig opp for å utforske byen. Vi begynte med Jinli Street som er en gate de har restaurert og bevares i historisk form. Det sies å skal ha vært en av de viktigste gate så langt tilbake som år 280 f.kr.

Porten inn til Jinli street.
Betaler man litt får man possere med kostyme fra ulike tider.
Poserer heller som meg jeg...
Utrolig søt jente og mor som selger ballonger og leker
Etterpå inviterte Dale, en kollega av Paul, oss på lunsj sammen med noen flere kinesiske kollegaer. Igjen ble det disket opp med tonn av retter med ymse i, noe godt, noe mer tvilstomt. Videre gikk turen til Universitetet hvor mange tilbragte lørdagen med ulike aktiviteter. Det var også en del imponerende bygninger i området.

Liten jente flyr stor drage alene...
Ohooo...dragen faller! Bestefar hjelper!
Resten av dagen vandret jeg og Paul rundt i gatene. Det mest fascinerende var forvandingen til kvelden. Bygninger som er imponerende nok i høyde og konstruksjon forvandles på kvelden til lysende kunstverk. Handlegaten (eller området) var spesielt opplyst. Jeg er glad jeg ikke hadde planlagt å handle noe denne helga for jeg hadde mer enn nok med å fordøye alle inntrykkene. Det er visst mer enn 700 butikker i området og flere av dem går over flere etasjer så jeg må virkelig lage en plan før jeg jeg skal tilbake dit.



Søndags morgen var vi bestemte på å finne "The Giant Panda". Et kunstverk som er en del av en kampanje for å samle inn mer ressurser til Pandasentrene i byen. Den var virkelig DIGER! 
Se hva som klatrer på veggen!
Håper den ikke faller ned...

Hvem er søtest? Pandaen så klart, men måtte prøve :p

Resten av dagen vandret vi videre rundt. Tok en tur tilbake til peoples park som hadde flere aktiviteter og mennesker på en søndag. Jeg fikk også forklart noe jeg stusset over på fredagen, nemlig masse ark som var hengt opp på bambuspinner på et bestemt området. Det viste seg å være kontaktannonser (!) Hovedsaklig satt opp av foreldre som ønsker å se barna sine gift. En fantastisk festlig greie og en tardisjon som muligens vil dø når nettdating blir mer kjent. Må si jeg hadde vært superflau om foreldrene mine hadde hengt opp en lapp der.

 People in Peoples Park

Kalligrafi med vann på tørr stein.
Kontaktannonser


Folk danser overalt her. Parker, gater, pavillonger...

Som sagt er jeg nesten forelsket i denne byen nå. Stemingen, folket, mulighetene, attraksjonene, hverdagslivet...jeg gleder meg til å utforske alt de neste 5 månedene!

søndag 16. februar 2014

Veien til Chengdu.

Klasse C (den desidert beste klassen) I TTChina 2014!
De siste dagene i Beijing ble det sosiale prioritert. Det var utrolig trist å måtte si farvel til alle man har tilbragt de siste 4 ukene med. Jeg har jo med meg noen sørøver til Chengdu, men de jeg har hengt mest med er på helt andre kanter. Siste kvelden var det avsluttningsmiddag med utdeling av diplom som bekreftelse på at vi har bestått den teoretisk delen av kurset. Vi var nok mer opptatt av å få sagt hadet til hverandre, men det ble i allefall en fin kveld.

Farewell-selfie med lærern min, Alex.
"Alt for Norge" eller "alle fra Norge" :p
Både jeg og Marta tar selfie samtidig for å minnes "roomien"
Michelle og jeg poserer for fotograf Cole. (Digger kjolen til Michelle!)
Alle rakkerungene sitter alltid bakerst i bussen :p Litt forskjellige måter å si farvel på da...
 Bye Bye Beijing!

August og jeg er veldig klare til å forlate snøen i Beijing.
Oda med teddyen sin foran togstasjonen i Beijing (som ikke syns gjennom smogen...eller tåka/snøen?)

Dagen etter var det tidlig opp for å sjekke ut av skolen og komme seg på toget. Togturen var bare 23 timer lang noe som var en gledelig overraskelse mot de 30 forventede timene. Det ble en del kortspill, skravling og lesing, men aller mest soving. Fra TTC-gruppa (min gruppe) var vi omtrent 10 stk, men det er flere fra andre deler av programmet som er utplassert med oss.
Kortspill. Kampen står mellom Norge, England, Danmark og Sverige. Gjett hvem som regjerte den matchen ;-)
Frokostdessert på toget; KinderMaxi!
Hellooooo Chengdu!
Så var man endelig fremme da. Jeg er utplassert på en helt ny avdeling av Xindu No.1 Middle School som heter Chengbei Campus. Skolen er kun ett år gammel og satser spesielt på internasjonal utveksling av studenter. Leilighetene våre er dermed også veldig nye, noe som var en gledelig overraskelse. Min leilighet har aldri blitt brukt før og hadde plastik rundt det meste (også dørhåndtakene). Og vi har vestlige doer (!) som er plassert halvveis inn i dusjen. Dessverre er det jo noen ulemper med nytt også, som at AirConditionen aldri var blitt testet før så varmefunksjonen var i ustand. Etter en natt i 7°C med minimalt av søvn våknet jeg med febertendenser og forskjølelse og er nå flyttet midlertidig til et annet rom (som er omtrent helt likt, men brukt av en lærer tidligere) til alt er fikset. Skolen ellesr er kjempefin, den har visst noe oppstartsproblemer, men det er jo ikke noe forskjell fra norsk skole :p
Stor, fin seng, kontorpult, kjøleskap, komfortable lenestoler og stort garderobeskap.
Hyggelig kjøkkenkrok med kokeplate, mikrobølgeovn og vaskemaskin.

Jeg er utplassert her sammen med Aimee fra England og Caithlin (Cait) fra Australia. De er fra samme program som meg, men fra andre kursgrupper (kun for de som har engelsk som morsmål). I tillegg er det to andre utenlandske lærere her, Susie og Gail fra USA, som jobbet her forrige semester også. Vi har en utrolig søt veileder som heter Jane. Hun jobber fast her som engelsklærer. I går møtte vi rektor for første gang også. Han var utrolig hyggelig og virket opptatt av at vi skulle trives her, delta i skolens aktiviteter og ønsket oss velkommen til denne "familien".

Fin bok på plassen foran skolen. (Skal få oversatt tegnene etterhvert.)
Hovedinngangen på skolen har sitt tydelige budskap.
Når jeg ser hvordan elevene bor skal i allefall ikke jeg klage på mitt rom. Regner det er blitt litt hyggeligere nå når de har kommet inn med sine saker.
 Vi har jo trasket litt rundt i området her og blitt godt kjent i nærmiljøet. Folk stirrer oss ned når vi er ute og går da. Biler kjører sakte forbi og folk stopper å spise når vi kommer inn på resturanter. Hvite mennesker er tydligvis ikke så vanlig. Men de er veldig hyggelige og prøver å kommunisere med oss så godt de kan. Området vi bor i er under voldsom utbygging (på googlemaps er hele området kun grøntområder). Skyskraperne vokser bokstavlig talt ut av gamle åkrer. Det ser ut til at de har etablert et lite businesskvartal her med moderne hotell og boligene som bygges her virker ganske stilige med unge, velkledde par, gjerne med en liten unge eller to. Det aner meg at området vil være ganske forandret når vi forlater det i Juli.
Ironisk nok er dette det eneste bildet tatt fra toget på vei inn i Chengdu. Tenkte det var passende bilde på utviklingen og urbaniseringen i Kina. Etter å ha sett nøyere på bildet fant jeg ut at det er hvor jeg skal bo de neste 5 månedene.
Jeg fant ku! To store, oppblåsbare kyr!
Testet ut den lokale "hot-pot"-resturanten. Kelneren vår ville gjerne ha et bilde med oss, men hun (t.v) ser veldig ubekvem ut på bildet da. Aimee i grønt og Cait i striper.
I dag har elevene kommet tilbake etter nyttårsferien og i morgen begynner skolen igjen. Vi starter dagen klokken 07.40 med å observere en annen lærer, både for at vi skal lære og for å gi tilbakemeldinger til han. Etterpå følger en stor åpningssermoni hvor vi må presentere oss selv foran alle elevene. Heldigvis er det kun 600 av dem her så blir nok bra. Har hørt rykter om at de kommer til å prøve og presse noen kinesiske fraser ut av oss på åpningen så får vel repetere noen av dem på senga :p

mandag 10. februar 2014

The Great Wall, Teacher Practice and Bye, Bye Beijing.

Nå lovte jeg å skrive om siste frihelg i dette innlegget, men akkurat nå er jeg mest opptatt av at vi har fått vite hvor vi utplasseres. Om to dager forlater jeg Beijing og etter 30 timer på toget vil jeg ankomme Chengdu i Sichuan provinsen. Byen er kjent for sterk mat, godt klima og PANDAER! De har visst flere panda-reservater så det skal bli moro. Jeg skal jobbe på Xindu No.1 middleschool (13-15åringer) noe som er litt høyere alderstrinn enn jeg ønsket, men det blir jo en ny opplevelse det også. Kurset har jo vært mye rettet inn mot yngre elever, men blir nok bra!

Siste undervisiningsdag: Dukketeater med selvlagde dukker.
Den siste uka har jeg kjent at jeg er klar for å reise videre, selv om jeg kommer til å savne folket her. Vi har jo gjort en del gøy i mellomtiden også. Forrige frihelg (onsdag 5. og torsdag 6.) var ingen rolig helg. Tirsdag kveld inviterte lærerne våre oss ut for å spise på en indisk resturant med fantastisk god mat. Full buffet med så mye man ville drikke til. Det ble mye spill og moro rundt bordene før vi beveget oss videre ut for å teste Beijings natteliv. En liten gjeng av oss fant oss en bar/utested med veldig variert musikk. Der var det mye gamle slägers og up-beat versjoner av nye sanger i salig blanding. Dansegulvet var en slags scene og vi utnyttet det faktum at vi neppe kommer til å se noen av disse menneskene igjen og showet og koste oss. Vi dro også med noen lokale "helter" opp på scenen etterhvert og det ble skikkelig liv.
Jan, Ryan og Rebecca er veldig fornøyde med noe annet enn kinesisk mat også, ja!

Annika er dealer rundt bordet (med de fine norske kortene jeg fikk av LC før forrige reise).
Lærerne Aimee og Alex prøver å lære kortspillet.

Et lite glimt fra av Beijings uteliv.
Onsdag formiddag dro jeg, Michelle, Annika, Phillip og Christopher til Lamatempelet. Dette tempelet har nære bånd til den tibetanske munkeordnen og har en utrolig samling av ulike buddhastatuer. Den mest imponerende en 30 mter høy statue som er skjært ut av ett stykke tre. Vi ble også "modeller" for en kar som arbeidet som fotograf som ble så fascinert over at vi deltok i røkelsebrenningen så det var litt moro. Resten av dagen gikk til oppgaveskriving, men litt moro og sosialt på kvelden ble det.
Rebecca deler flammen fra røkelsen i Lamatempelet.

Christopher (Danmark), Phillip (Tyskland), Michelle, meg,
Annika (Tyskland) og Rebecca (England) med røkelse.
Flotte byginger ja. Dessverre er det ikke lov til å ta bilde inne i hallene.
Torsdagen var Tour-dag med gjengen med blandt annen den kinesiske mur på agendaen. Muren er virkelig noe for seg selv og flere av oss tok utfordringen og klatrert opp til det høysete tårnet i det området vi var. 1572 trinn oppover (om Ryan telte riktig). Muren er jo ufattelig lang og bare det lille stykket vi var på virket imponerende nok i seg selv.
Bunnen av muren. Klare for klatring!
Cole, meg og Matti på vei oppover (litt rødere i kinna nå).
Snart på toppen!

Toppen!
Utsikten!
Etter muren gikk turen videre til den olympiske parken i Beijing med fugleredet og boblebygingen (eller svømmehallen) og alle de olympiske maskotene. Fantastiske byggverk alt sammen, men jeg, Paul og Nesrien hadde det vel mest morsomt med maskotene :p
Nesrien (Belgia), meg, Paul (England) og selvfølgelig Pauls følgesvenn grevlingen José!
Og fugleredet i bakgrunnen da ;p
Maskoter!!
Etter dette skulle bussen videre til steder i Beijing jeg allerede hadde sett så vi var en stor gjeng som dro tilbake til skolen for å forberede Teaching Practice. På kvelden tok en liten gjeng av oss turen til en temmelig fansy kinesisk resturant og fikk servert alt for mye mat. Utrolig godt var det og inkludert alt endte prisen på fattige 80kr! (bilde på instagram)

Fredag morgen skulle vi for første gang ut å teste ferdighetene våre i kinesiske skoleklasser. For mange var det derimot andre ting som gjorde mer inntrykk. Da vi gikk ut til bussen klokken 07.00 var bakken dekket av snø! Første nedbøren i Beijing på 5 måneder. Jason fra Australia hadde aldri sett snø før så jeg tok på meg ansvaret med å vise han hvorfor snø er morsomt og kastet den aller første snøballen han noen gang har fått kastet på seg. Heldigvis valgte han og kaste sin første på Jan i stedet for meg.

Snø i Beijing! (Snøen la seg ganske tykk også og ligger her enda.)
Teaching Practice har vært moro, men noe frustrerende også. Leksjonene var delt inn i flere seksjoner og vi måtte samarbeide og var delvis avhengige av hverandre i oppleggene våre noe som både kan vaere til hjelp og til besvær, men det gikk jo greit. Ser jo at min erfaring som lærer fra Norge gir meg en klar fordel selv om skolene er noe annerledes. Barna var utrolig søte da, men også ganske sjenerte når det gjaldt engelsken sin (de bablet i vei på kinesisk). Selv om de starter å lære engelsk i barnehagen er progresjonen veldig treg. Mye skyldes nok at lærerne heller ikke er så gode muntlig. Nå skjønner jeg hvorfor skolene er så opptatt av å få inn utlendinger som lærere til å få opp engelsknivået.
Jan lærer kinesike barn om ulike land. Norway var utrolig vanskelig å få til snodig nok :p

Julia (Sverige) arrangerer leker!
"Klassen vår". De eneste som smiler p´dette bildet er Julia, meg, Jason og Jan.
Skulle tro vi pinet dem gjennom uka :p
Jaja. Dette blir nok det siste blogginnlegget fra Beijing.
Bye bye Beijing! Helloooo Pandas!